Hver dag er helgedag

Det føles nesten som om det er helg hele tida. Det er litt sært, men uka går så fort at jeg knapt rekker å få sukk for meg før det er fredag igjen. Randi har så vidt rukket å skrive «eg gler meg til helga» i doboka på mandag før hun igjen kan skrive «HELG – steikje, det gikk fort!». Helga har altså vært her, og merkelig har den tuslet forbi og nå er den snart slutt. Men det har vært ei fin helg, ikke tvil om det. På fredag hadde jeg sangtimer (det var herlig som vanlig), trente og leste. Så så («så så», hehe) Randi, John, Ingelinn, Øystein, Ole Christoffer, Bård, Jørn, Sigrun og jeg Idol, og så gikk vi på Rust og deretter på Tullins. For trente øyer og blogglesere vil kanskje navnet «Jørn» bringe spørsmål på bane, for Jørn er da ikke i Kristins oslogjeng? Neei, men Jørn var nemlig på overnattingsbesøk, det var svært så kos, selv om Torjesen desverre ikke kunne finne TPP-cden så vi kunne ha nachspiel med den.

I går, lørdag, hadde jeg en deilig dag, hvor jeg så på One Tree hill med Ingelinn og spiste middag hos Kristian Koppang med overnevnte og Randi. Gutten diska opp med koteletter og thailandske (?) søtpoteter og det som verre var. Deretter leste jeg litt. Så kom Daggi til oss og viste meg at det (merkelig nok) ikke var macen min, men derimot meg det var noe galt med siden bilder jeg fremkaller blir så dårlige i kvaliteten. Vi drakk kaffi og så gikk vi i Misjonssalen (hvor Hauge og Torjesen, på tross av veldig bra forkynnelse, holdt på å sovne gjentatte ganger under prekenen), deretter bar turen videre til St. Hanshaugen på innflyttingsfest til Erlend, Paul og Jørgen. Etter festen fant vi ut at vi skulle jo stille klokka, det betød at Ingelinn, John og jeg fikk en time mer å se One Tree hill på da jeg kom hjem. Jeg fikk til og med snakket litt i telefonen med de fine i Kristiansand.
(Merker at blogginnleggene mine er litt inspirert av «runden» vi har på fellesmiddagene i Kollektivet, der forteller vi dag for dag hva vi har gjort den siste uka:))

I dag trasket jeg alene ned til Turnhallen (alene fordi «noen» absolutt skulle være så hellige å spille på gudstjeneste i stedet for å trene sammen med meg) for å gå på Step/Stram opp, men det viste seg at denne timen akkurat denne søndagen var erstattet med en time med navn «Afro Power». Denne timen var rett og slett afrikansk jungeldans, fryktelig slitsomt, men u t r o l i g gøy. Jeg svaiet i treet og i gresset og løftet løveunger over hodet og sådde og kom veldig i kontakt med meg selv. Det deiligste var at det ikke var noe riktig eller galt, vi skulle bare ispre vår egen stil, ergo er min vanlige «rødiansiktetfølermegsomenstorogikkesærliggrasiøsflodhest»-treningsstil nå plutselig blitt et personlig uttrykk. Digg.
Så har jeg faktisk lest troslære, og nå er nå litt mindre etter skjema enn jeg var før helga. Nå er jeg straks på vei til Vika og Oslo konserthus for å se Barrath Dues symfoniorkester sammen med Hanne.
Jeez, for ei helg.

ps. Jeg har fått meg Skype, legg meg til da. Digg.
psps. Det slo meg nettopp at jeg skal ha eksamen i musikk i Bibelen om seks uker. Og jeg har fremdeles i n g e n anelse om hva faget dreier seg om. Digg.

Ha en fin kveld, bless!

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Fine folk og sånn

2 responses to “Hver dag er helgedag

  1. Ehem!! Hvem andre var med, riktignokk litt fram og tilbake, som var med å så på både Idol og One Tree Hill??

  2. Sorryborry, kompis, skal rette på det med ei gang:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s