Blogg, schmogg.

Nå var det, som visse mennesker påpekte, på tide med en oppdatering på bloggen. Nesten vanskelig å huske alt som har skjedd siden sist, så det får bli et lite utvalg hendelser:

Jeg har vært en del på skolen, kommet litt i gang med lesing av pensum og litt mindre i gang med øving. Semesterets beste fag heter uten tvil apologetikk og handler om hvordan å diskutere og forsvare troa si. Sinnsykt interessant og fantastisk god foreleser. Ellers har Randi, Ingelinn og jeg vært ganske flinke til å trene:)

Så har jeg faktisk vært ute på skikkelig restaurant to ganger de siste tre ukene. Første gangen sammen med Paul på et herlig sted med navn Arakataka hvor vi spiste tidenes soppsuppe og tidenes entrecote (er det ikke her det skal være en strek over en eller annen bokstav?) og tidenes mangosorbet. Andre gangen var jeg med familien og feiret min kjære stemors femtiårsdag på et veldig fint, men halvskummelt klosterinspirert sted på Fredensborg. Rett og slett flottet meg litt.

Snøen kom, men før jeg fikk sukk for meg og kommet meg ut på ski var den regnet vekk igjen.

Jeg har vaksinert meg og Liv Marit og jeg er nå klar for Argentina om ganske nøyaktig to uker. Det skal bli så sykt herlig å se denne jenta…

dsc_3716.jpg

…FRAAAH!

Helga som nettopp er ferdig var veldig fin. På fredag var jeg litt hos Paul (som var syk og hadde feber) og så på konsert med Bård og Kaarstadbygget på KG og så litt hos Paul igjen og så på Olsenbanden. Lørdag spiste vi grøt og jeg vasket rommet og så gikk vi på konsert med Knut Reiersrud på Blå. Det var ganske gøy, det gøyeste var kanskje den femti år gamle mannen som begynte å skrike ut sine kjærlighetserklæringer til Knut Reiersrud sin musikk («KNUT! Din musikk er alt, den er kjærlighet, den er begjær. Vi ELSKER deg, Knut!» «Hold kjeft!» «Nei, jeg holder ikke kjeft! Vi elsker deg, Knut!») da det var nesten helt stille i lokaet og som etterpå kom bort til oss og vaset om «gutta i California» i fem minutter mens han sang riffet på Californication og lurte på hvem som var det beste bandet i verden. Da vi ikke kunne svare på det, ble han litt muggen, så da stakk vi heller opp til Sigrun som hadde fest. Da alle utenom Anja, Ingvild, Ruben, Gjermund, Paul (som fremdeles var syk og hadde litt feber), hadde gått, fant Ingvild fram makaroni og kjøttsaus. Det var ikke akkurat feil. I går, søndag, var tidenes dag. Først spille i baptistkirka med Anja. Deretter Citykirken med Hanne, Ane Marte og Paul (fremdeles noe redusert, immunforsvar, my ass..), med påfølgende jentefilmmedpizzachipsogsjokoladehenging med min eneste, fineste Hanne Kalleberg. Og som ikke det var nok dro vi på Jakobsmesse i tussmørket.

Og nå er det mandag. Men jeg er ikke akkurat deppet av den grunn.

ILU, alle i hopa. Bless!

ps. Må bare ta med teksten til tidenes salme, som Anja og jeg spilte i går. Fantastisk fin tekst og nydelig melodi.

Jeg er en seiler på livets hav,
på tidens skiftende bølge.
Den Herre Jesus meg kursen gav,
og denne kurs vil jeg følge.
Jeg stevner frem mot de lyse lande
med livsens trær på de skjønne strande,
hvor evig sol og sommer er.

(Iblant jeg seiler for medvinds bør
i andres kjølvann og følge
som just lik meg denne reise gjør
hen over jordlivets bølge.
Og havet smiler, og solen skinner,
min dag så stille og blid henrinner,
mens vinden fyller alle seil.)

(Men ofte ensom i brott og brann
i uværsnetter jeg seiler,
da ingen kjenning jeg har av land,
og intet fyrtårn jeg peiler.
Men når jeg nær tror mitt skip begravet,
da kommer Jesus på bølgehavet,
om først i siste nattevakt.)

(Mitt skip er lite og havet stort,
det rommer tusene farer.
Men storm og bølge ei skyller bort
det skip som Herren bevarer.
For ennå skjer det som før det gjorde,
når Jesus selv kom mer innen borde,
da legger havet seg igjen.)

Når siste storm er engang ridd av,
og hjemmets kyster jeg skimter,
jeg ser i solglans et annet hav,
krystall som funkler og glimter.
Jeg skuer portenes perlerader
og hører englenes myriader
som hilser meg velkommen hjem.

La ankret falle! Jeg er i havn
i ly for brenningens vover!
Jeg kaster meg i min Frelsers favn,
han som har hjulpet meg over.
Og kjente, elskede stemmer kaller,
mens ankret sakte og stille faller
i evighetens lyse land.
Advertisements

2 kommentarer

Filed under Fine folk og sånn, Gud og Jesus og og kristendom og sånn, Skole og sånn

2 responses to “Blogg, schmogg.

  1. Paul

    der fikk jeg jo nok sympati til et helt år, jo

  2. Det er to ting å grine for her.

    1. JEG ER EN SEILER
    2. Jeg savner skjerfet mitt som vinner Miss World alltid

    Ps. entrecôte . ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s