I etikktimen i dag snakker vi blant annet om abort. Nå skal ikke jeg slenge ut et brennende antiabortinnlegg, men alikevel tror jeg det er en sak jeg som kristen må ta del i. Det jeg først og fremst tenker på er hvor hårreisende det er at vi kristne på langt nær er flinke nok til å ta vare på mennesker som velger å ikke ta abort ved uønsket graviditet. Hvordan kan vi preke mot abort hvis vi ikke samtidig setter opp et reelt og levelig alternativ? Både unge tenåringsjenter og unge kvinner som blir gravide utenfor ekteskapet opplever utrolig mye fordømmelse og baksnakking, blant annet i kristne miljøer. Og det er jo helt sykt, for dette er jo det ene miljøet der det ikke bør være noe fordømmelse i det hele tatt! Vi burde jo stå i kø for å hjelpe med å gjøre livet lettere for enslige mødre eller unge, ugifte par. I stedet sladrer vi og skuler og dømmer og tenker at det er godt sånne ting ikke skjer med oss, for vi er så prektige og lite syndige. Etter min mening er dette tvert i mot helt ukristen tankegang, og jeg som kristen, både som menighetsmedlem og som enkeltmenneske må ta et tak og leve ut kristenlivet i stedet for å snakke om det.
Ting skjer. Det kunne vært meg.

(Dette ble veldig alvorlig, men merker at dette er noe som opptar meg. Og jeg registrerer, med noe skrekk, at jeg nok kanskje har en liten sosialarbeider i magen (haha, fin metafor når vi snakker om graviditet og abort.))

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Gud og Jesus og og kristendom og sånn, Samfunn og sånn, Skole og sånn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s