Selv om det i morgen allerede er en måned siden Øyvind og Ingelinn ble smidd i hymnens lenker kan en slik begivenhet ikke gå bloggmessig i glemmeboken.
Det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra Norheimsund om at Øyvind Stople Sivertsen og Ingelinn Chemosop Strømme skulle inntre i den hellige ektestand. Denne vielsen ble holdt mens brudens far, Kjell, var lærer på Framnes Kristne Videregåande Skule. Og alle dro av sted for å overvære bryllupet, hver fra sin by. Kristin dro da fra Kristiansand i Vest-Agder opp til Norheimsund i Hardanger, siden hun var av Ingelinns hus (om enn ikke ætt) for å være med på bryllupet sammen med sin Paul, som naturlig nok ikke ventet barn.
Heldigvis var der rom nok i herberget og alle fikk et sted å sove. Og de ble gift, jommen ble de det. Maken til fint bryllup, tre dager til ende med alt som seg hør og bør av flotte gester, fine taler, god mat og ikke minst masse kjærlighet. Etter å ha bivånet (fremdeles litt i det formelle språkhjørnet) bryllupet deres er jeg ikke i tvil om at Ingelinn og Øyvind er kroneksemplet på ektepar. Herligfred, så fine. Respektfulle, kjærlige, ærlige, kompromissvillige, positive, forståelsesfulle, humoristiske og oppmerksomme er bare noen av adjektivene som kan karakterisere disse to i sitt forhold til hverandre.
Med fare for å begynne å grine her jeg sitter og skriver, tror jeg at bildene skal få tale resten av min sak. Æren for bildene går til fotografen, John Larsen.
Dag 1: Bryllupsshow
Vi tok like godt bryllupet som en partur med Randi og Øystein.
Randi og Tonje blåste i saxene.
Vi fikk forholdråd fra en ekte ekteskapsekspert.
Til og med brudeparet var der.
Brudgommen sang om hockeysveisens gleder.
Og brura ble fanget av en stormvind.
Dag 2: Vielse og bryllupsfest
Bunaden måtte selvsagt få være med til Hardanger.
Og Ingelinns endeløse timer med saks og lim restulterter i noen smellfine bordkort og gaveposer.
Brura var fin og glad.
Det var brudgommen også.
På sørlandet ville vi sagt at «de måtte gifte sæ»…men i Hardanger kalles det visst bare niese.
«Oooyvind, eg e så utruleg STOLT!» ❤
Brudebuketten måtte selvølgelig kastet («meen, ver forsiktige med han! Eg e nemleg så utruuuleg STOLT av han!»)…..
… og helt «tilfeldig» var det brudens søster, Alvhild som fikk tak i den.
Fine folk 🙂
Og alle var enige om at det brudeparet var nydelig, selskapet hyggelig, vielsen magisk og maten fortreffelig.
blog:igjen 