Daily Archives: februar 3, 2009

Om å være barnslig

Innimellom blir vi (heldigvis, vil noen si) alle som barn igjen. Med meg skjer det blant annet på dager som dette, grunnet noe så enkelt som en forundringspose. Nærmere bestemt (og sjansen er stor for at min glede henger sammen med det følgende) en gratis forundringspose jeg fikk på Blindern. I min barnslige og naive glede bryr jeg med lite om at den eneste grunnen til at jeg får denne posen er at smarte reklamefolk vil overtale meg til å kjøpe bestemte produkter, som kanskje til og med er dårlige og/eller unødvendige i og med at de kan deles ut gratis. Forundringsposer minner meg om fiskedam i barnebursdag. Spenningen med å åpne en pose med mange små ting som enda ikke aner hva er. Det må legges til at en god forundringspose må inneholde en eller annen form for godteri, jeg gjentar: den må inneholde godteri. Hvis ikke er det bare å la være. Det mente jeg da jeg var fem år og det mener jeg nå.

Godposen inneholdt…

dsc_1387

dsc_1389

-Diverse Asan-produkter. Kjekt å ha fordi velvære visstnok starter nedenfra.

dsc_1394

Bind er dyrt.

dsc_1400

Lunsj og «tannpuss» etterpå.

dsc_1396

Sjokolade. Konklusjon: Bra forundringspose.

Legg igjen en kommentar

Filed under Ting og sånn, Uncategorized

Star Wars og Snåsamannen

Jeg har en tilståelse å komme med. En jeg ikke er helt sikker på om jeg er så fryktelig stolt av. Etter mangeårige motstand har jeg blitt en liten smule bergtatt…

star-wars-picture

På ungdomsskolen/videregående forsøkte Jørn gjentatte ganger å få meg til å se en Star Wars film, men jeg nektet ganske plent. Følgelig inngikk vi en avtale: jeg skulle se Star Wars hvis han så alle Harry Potter-filmene, en avtale som, fram til nå, har vært ganske neglisjert fra min side.

Men plutselig, for noen uker siden viste Nrk3 Star Wars 1. På forslag fra min bedre halvdel og i mangel av noe bedre å finne på så vi filmen. Om ikke annet er det kjekt å se på Hayden Christensen, Ewan McGregor og Samuel L.Jackson. Men, hold deg fast, jeg likte den faktisk. Og vips, i løpet av fire uker har jeg sett alle seks filmene.

Ellers har det i det siste vært ganske mye blest rundt noe som enkelte også vil karakterisere som science fiction – nemlig helbredelse. Bjarne Håkon Hansen mener at sønnen hans har blitt helbredet av kolikk. Petter Northug har også benyttet seg av Snåsamannens evner. Dette har vakt sterke reaksjoner hos enkelte, blant annet professor Kristian Gundersen. Jeg kan alt for lite om både naturvitenskap og biologi. Jeg tror (eller sagt med Gundersens ord, jeg «overtror») at folk kan helbredes. Det kan godt være professoren har mange gode grunner til å tro at helbredelse ikke er mulig. Men jeg lurer litt på hvem han ønsker å nå med denne snerte arrogansen .

Gundersen kritiserer Ap-topper for å gå ut med sine støtteerklæringer til Snåsamannen (og dermed også fenomenet helbredelse?), han mener det får dem til å framstå som motstandere av vitenskapen.

– Det er i strid med den rasjonelle «bygge landet-ideen» som Arbeiderpartiet har hatt igjennom mange år. Dette er et slags brudd med det, som jeg synes vi kunne ha vært spart for, forteller Gundersen. (http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/article2537711.ece)

Er det slik at Gundersen tror at Bjarne Håkon Hansen og Helga Pedersen ønsker å rive ned det Arbeiderpartiet har «bygd» opp de siste seksti årene? At de vil oppfordre folk til å slutte å gå til legen, slutte å ta medisiner, takke nei til operasjoner og behandligner av leger?

En annen som har engasjert seg er Fredrik Mellem, mangeårig tillitsvalgt i Arbeiderpartiet. Han vil ikke at statsråder skal henvise folk til «mumbo-jumbomedisin».

Nei, Gud forby at folk skulle bli friske. Det ville vært ille. Noe annet jeg syns er ille er å framstille livsverket til en 82 år gammel mann som har brukt de femti siste årene på å hjelpe folk gratis som overtro og mumbo-jumbo...

4 kommentarer

Filed under Samfunn og sånn