Dette er ikke gjennomtenkt eller gjennomfilosofert og sikkert ikke så veldig saklig, men når dagen drar seg mot slutten på lesesalen og både konsentasjonen og seriøsiteten begynner å avta, da klarer jeg ikke å dy meg:
Aristoteles vs...
«Det kvinnelige har riktignok evnen [til overveielse], men den er uten autoritet (…) besindighet ikke er det samme når en kvinne har den og når en mann har den, og heller ikke mot og rettferdighet, slik Sokrates,mente. Nei, den ene formen er styrende, den andre er tjenende.»
«For å underbygge fornuften og hensiktsmessigheten i datidens kjønnsdelte samfunn viste han [Aristoteles] blant annet til en biologisk teori som går ut på at kvinnen i visse henseender er en umoden eller uutviklet mann. Hun synes å ha stoppet på et utviklingstrinn som ligger noe under mannens nivå. Det mannlige oppfattes slik som en mangelfri norm, som det kvinnelige avviker fra.» (Else Wiestad, lærebok i ex.phil ved UiO)
…Bibelen
«Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.» 19 Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. 20 Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like. 21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 22 Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.» (Første Mosebok 2,18-21)
…jeg bare nevner det…
blog:igjen 