Bryllaup i Hardanger

Selv om det i morgen allerede er en måned siden Øyvind og Ingelinn ble smidd i hymnens lenker kan en slik begivenhet ikke gå bloggmessig i glemmeboken.

Det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra Norheimsund om at Øyvind Stople Sivertsen og Ingelinn Chemosop Strømme skulle inntre i den hellige ektestand. Denne vielsen ble holdt mens brudens far, Kjell, var lærer på Framnes Kristne Videregåande Skule. Og alle dro av sted for å overvære bryllupet, hver fra sin by. Kristin dro da fra Kristiansand i Vest-Agder opp til Norheimsund i Hardanger, siden hun var av Ingelinns hus (om enn ikke ætt) for å være med på bryllupet sammen med sin Paul,  som naturlig nok ikke ventet barn.

Heldigvis var der rom nok i herberget og alle fikk et sted å sove. Og de ble gift, jommen ble de det. Maken til fint bryllup, tre dager til ende med alt som seg hør og bør av flotte gester, fine taler, god mat og ikke minst masse kjærlighet. Etter å ha bivånet (fremdeles litt i det formelle språkhjørnet) bryllupet deres er jeg ikke i tvil om at Ingelinn og Øyvind er kroneksemplet på ektepar. Herligfred, så fine. Respektfulle, kjærlige, ærlige, kompromissvillige, positive, forståelsesfulle, humoristiske og oppmerksomme er bare noen av adjektivene som kan karakterisere disse to i sitt forhold til hverandre.

Med fare for å begynne å grine her jeg sitter og skriver, tror jeg at bildene skal få tale resten av min sak. Æren for bildene går til fotografen, John Larsen.

Dag 1: Bryllupsshow

Vi tok like godt bryllupet som en partur med Randi og Øystein.

Randi og Tonje blåste i saxene.

Vi fikk forholdråd fra en ekte ekteskapsekspert.

Til og med brudeparet var der.

Brudgommen sang om hockeysveisens gleder.

Og brura ble fanget av en stormvind.

Dag 2: Vielse og bryllupsfest

Bunaden måtte selvsagt få være med til Hardanger.

Og Ingelinns endeløse timer med saks og lim restulterter i noen smellfine bordkort og gaveposer.

Brura var fin og glad.

Det var brudgommen også.

På sørlandet ville vi sagt at «de måtte gifte sæ»…men i Hardanger kalles det visst bare niese.

«Oooyvind, eg e så utruleg STOLT!» ❤

Brudebuketten måtte selvølgelig kastet («meen, ver forsiktige med han! Eg e nemleg så utruuuleg STOLT av han!»)…..

… og helt «tilfeldig» var det brudens søster, Alvhild som fikk tak i den.

Fine folk 🙂

Og alle var enige om at det brudeparet var nydelig, selskapet hyggelig, vielsen magisk og maten fortreffelig.

Reklame

From Paris to Berlin

Jeg dropper å kommentere mitt langvarige fravær på bloggen og hopper glatt over til noe hyggeligere, nemlig en ferietur til Berlin. Jess, MartiTorjesen har vært på sin første kjæresteferie, tirsdag til torsdag alene i storbyen. Det var rett og slett ustyrtelig kjekt, det viser seg at Paul er ganske grei å ha med på ferie, blant annet fordi:

– Han snakker flytende tysk, noe som gjør ting lettere når tysk MTV kommer og intervjuer oss om CO2-fattige biler.
– Han er ganske flink til å lese kart, togtabeller og u-bahnrutekart.
– Jeg kan bruke shopping-energien min til å hjelpe ham med å handle klær i stedet for å handle til meg selv.

Anyways. Vi vandret en del rundt og kikket på ting og bygninger og kirker og stas. Vi drakk masse kaffe og spiste god mat på spanske restauranter der vi diktet historier om de som jobbet der. Så var vi på fusionkonsert og på kino og annet småsnacks. Bildene får få si resten.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur 🙂

August, gitt.

Bloggen har jo nesten avgått med døden, og jeg må innrømme at den nok kommer til å ligge mye brakk i høst. Men nå er det i alle fall høst, og det har vært sommer, og den sommeren har vært veldig fin. Jeg har vært litt hjemme, en tur i London og litt i Oslo/Voss/Stavanger. Så har jeg jobbet litt på heimen med de gamle og badet masse og vært på Skjærgårds og hengt med fine folk. På mandag startet jeg på UiO, nærmere bestemt Utdanningsvitenskapelig fakultet, enda nærmere bestemt Lektor- og adjunktprogrammet, og enda litt nærmere bestemt lektor- og adjunktprogrammet med fordypning i nordisk, samt samfunnsfag som støttefag. Det later til å bli veldig bra, jeg liker meg godt på universitetet og det er masse hyggelige folk i klassen min. Denne høsten skal jeg ha ex.paed (=ut i praksis. =livredd) + et stort, tjuepoengs fag om nordisk litteratur fra 1800-2000. Sier bare Peer Gynt og Sult og Gengangere og Gymnaslærer Pedersen og forfattervandring med Jan Kjærstad.

Ellers har jo et nytt knippe mennesker jeg er glad i flyttet til Oslo, jeg nevner i fleng: Kristina, Elin, Harald, Emma, Lisa, Elin og Kristine (har jeg glemt noen nå?) Det er ikke akkurat feil, så nå forventer jeg invitasjoner til en rekke innflytningsfester i den nærmeste framtid. Nytt kollektiv har vi også fått, eller i alle fall tre nye fjes; Kari, Morten Andreas og Martin, velkommen skal dere være 🙂 Og som om ikke det var nok skal Paul og jeg på langhelgtur til Berlin 23.-28.oktober og feire tjueenårsdagen til førstnevnte. Så hvis noen har tips for hva man bør finne på i den tyske hovedstaden er det bare å si fra.

Sitter i skrivende stund på Sørlandsekspressen i retning i Oslo og lovpriser trådløst nett i buss. Jeg er jo ikke så teknisk av meg og skjønner ikke helt hvordan det kan foregå. Noe annet jeg ikke skjønner er hvordan vannflaska jeg hadde i setet dra vi dro fra Kristiansand kunne være borte da jeg våknet ved Harebakken. Foreløpige personer er under mistanke for å ha stjålet den:

– To fnisete, ganske høylydte tenåringsjenter som spiller høy musikk, og som hadde hver sin flaske, til forveksling s v æ r t lik min Imsdal-flaske.
– De tre (også ganske høylydte) arbeidskameratene (?) på rundt 45 fra østlandet.
– Kjæresteparet som satt bak meg og som snakket engelsk
– Et annet kjærestepar, der gutten hadde rødt og fregner.

Stem på din favoritt. Og ha en fin kveld.
–
Med sommeren friskt i minne, her kommer et utvalg bilder.

Dette har bare vært en av de beste helgene på lenge. (Med unntak av én stykk kjæreste som var på Moi i stedet for i Oslo.) I tillegg til et helt usannsynlig deilig vær har dagene vært spekket med herlige mennesker og fine ting.

Fredag, etter seks flittige timer på lesesalen, hadde Hanne, Marianne, Kathrine og jeg pokerkveld i leiligheten til Paul. Litt tumling med reglene i starten, men etter hvert som vi kom i siget hadde vi det riktig så kjekt. Vi spiste nachos og godis og bløffet og høynet og det som verre var. Plutselig var klokka to (ps jeg vant pokeren) og Marti lånte meg allernådigst den gode senga si så jeg slapp å labbe ned Ullevållsveien og bli overfalt.

Etter en god natts søvn og en episode med Dawsons Creek var Torjesen klar for ny dyst på lesesalen. Lættisfint vær, følgelig ble jeg der ikke svært lenge, men lenge nok til å slippe dårlig samvittighet. Så trasket jeg glad og fornøyd med sola i ansiktet ned til operaen og traff Emma og Jørn. Sinnsykt fin, den derre operaen, det skal de ha. Vi lot oss ikke stoppe med det, men fortsatte turistturen (i kø) via Akershus festning til Aker brygge. Som om ikke dette var nok kjøpte vi is ved Spikersuppa etterpå. Da jeg kom hjem lagde Ingelinn og jeg album i en time før jeg dro i Misjonssalen og traff Irene. Etter møtet (der Irene sang finfint og Lars Erik spilte finfint) så Irene og jeg Dreamgirls, sang med av full hals og ble enige om at det var afroamerikaner på 60-/70-tallet man skulle vært. Én pose chips, én pose ostepop og en 200-grams Firkløver gikk ned på høykant og vi kjasa og hadde det himla greit:-)

Mormor vekket meg klokka 10 i dag morges med sin blide telefonrøst («Hei, mormor……neida, jeg sov ikke.») , og etter atter noen timer på lesesalen dro jeg til Grünerløkka og spiste lunsj med min fine mormor og tante og mormors Alf og Alf sin dattersønn. Familien Torjesen skal jo selvfølgelig ha det storveis når de er på ferie (selv om ferien bare går til Oslo) og rødvin skal på bordet til maten selv om klokka er 14.30 og det er søndag. Plutselig traff jeg Anja og jeg hang litt i park med henne før jeg trasket opp på Birkenlunden og gikk på marked. Her traff jeg opptil flere blink, innkjøpt ble:
– Et kaffe-/frokostservise, deilig syttitallsretromønstretegrønt.
– Ei bok om Kina og Mao og Jesus, utgitt på Filadelfia forlag.
– Tidenes bok med tittel «Menstruasjonen» fra 1972.

Og jeg drømte om hvordan det skal bli når jeg blir voksen og kjøper leilighet på Løkka og kjøper alle tingene mine på marked og kler barna mine i bruktklær som jeg har sydd om (at jeg ikke kan sy er en annen ting) og andre kule klær, og at vi går på marked hver dag hele dagen. (Hvis noen føler at jeg planlegger framtida deres nå, så kan jeg bekrefte at det er helt korrekt;))

Men dagen var itte slutt der, gitt. Fine MML2, eller i alle fall deler av den, sang i Baptistkirka sammen med fine Åselillpill, og det var kjempekjekt og jeg kjenner at jeg kommer til å savne dem til høsten.

Og ennå er det mer:
– Maja har fått k j æ r e s t e.
– Maja kommer mest sannsynlig til Oslo til høsten.
– Jeg skal ha pannekaker til kvelds.

For ei helg. God mandag og uke. Bless!

Vi dro på hyttetur. Og på hyttetur igjen.

Nå er det nesten flaut lenge siden jeg har skrevet, så det har skjedd ganske så masse. Så mye at jeg tror jeg må ta det hele i stikkordsform.

Bursdag. Min bursdag. Kjekt. BSB-billetter<3. Amy Winhouse-DVD, rød skrivebok. Takktakk.

Oppgaveskriving. Gud og miljø. Kjekt. Ferdig<3.

Hyttetur med kollektivet. Vikersund. Veldig kjekt. Vafler, dassing, kort tur, bryllupssnakk, god mat.

Hyttetur til Flekkerøya. Veldig kjekt. Koselig hytte, verdens beste grillspyd, godt selskap, Alias.

Og så kommer noe jeg ikke kan skrive stikkord om. I dag har vi nemlig hatt vårrengjøring i kollektivet. Og jeg oppdager, som jeg nok har fryktet/håpet før, at jeg får en ganske så stor tilfredsstillelse av å vaske. Jeg simpelthen elsker når ting er skittent og jeg kan skrubbe det rent (oi, her var det åpent for mye koffert, gitt). Dette gjelder særlig komfyrer, lite som er bedre enn å skrubbe vekk alt det dritet som ligger langs kokeplatene. Tenk all den vaskemoroa man går glipp av med kjeramisk topp? De som kjenner meg/har bodd med meg vil kanskje ikke kjenne igjen denne vaskemanien, og jeg kan bekrefte at den er nokså sporadisk og at den ikke får utslag i for eksempel et velholdt og ryddig rom. Den er ganske lunefull og litt manisk, og mest typisk er det nok at vaskelysten dukker opp når jeg minst venter det. Men da må jeg rett og slett bare vaske.

Skulle egentlig ha bilder fra både den ene og den andre hytteturen her, men WordPress har fått nytt design og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få bildene inn i posten. Hjelp mottas med takk
Ha en god natt, bless!

Påsken 2008.

De sier at påskemorgen slukker sorgen, men denne påska har ikke akkurat vært noen sorg, i og med at Paul og Kristin har vært på norges-/familieturné. Og, ja, dere kan godt le av at Torjesen har vært på klissete kjæresteferie. Fredag 14. mars dro vi dritta tidlig med fly til Tromsø, hvor vi nøt svært godt av familien Saue Martis gjestfrihet og Margarets kokkekunster.

Utenfor Ishavskatedralen, utrolig fin natur med fjell rett ned i sjøen.

Fire dager senere tok vi turen omtrent 1975 kilometer sørover til for min del mer hjemlige trakter. Men der var det itte mye sommer og sol og sørland, men derimot snø og sånn deilig kaos som det alltid er litt av når det snør i på kysten av Agderfylkene.

Utrolig kjekt å være litt hjemme hos mamma, og ikke minst Lukas, som godtok Paul nesten overraskende fort. Mamma foret oss med mat og sjokolade fra morgen til kveld slik at godteløftet til undertegnede gikk aldeles i vasken.

Kristiansand er jo en pulserende storby der det skjer masser av ting, særlig påskeaften ettermiddag, men vi droppet alle happeningene og de døgnåpne butikken for å tusle litt langs sjøen.

Vi hang (heldigvis) ganske mye med Kristine og en del med andre fine voiefolk som jeg er veldig glad jeg kjenner og nesten like glad for at skal flytte til Oslo til høsten, vi malte påskeegg og spiste hjemmelagd pizza og hadde egenlags fantasi-kveld. Og jeg fikk verdens fineste pengepung i bursdagsgave av Marte (ja, jeg har bursdag i morgen). Med masse oppspart energi og et blodsukkernivå høyere enn normalen vendte vi nesa mot Oslo, klare som egg for mappeoppgaver og eksamenslesing.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Argentina, baby.

Nå var det på meget høy tid med et blogginnlegg fra den vide, langstrakte verdens, i mitt tilfelle nærmere bestemt Argentina. For de som ikke har fått det med seg, reiste altså Liv Marit Mathilde Aurdal og Kristin Tveito Torjesen på besøk til Mina og Maja i Buenos Aires, Argentina, 4.-14. februar. Nå da formalitetene er i orden kan bildene og anektodene (anekdotene?) komme på løpende bånd:

Det er viktig å møte opp på flyplassen i god tid, og er det to personer som tar det på alvor er det reisefølget Aurdal/Torjesen, som satt klar ved gaten ferdig innsjekket halvannen time før ombordstigning.

Her er Liv Marit og Mina på Avenida Florida, eller egentlig er det vel Cordoba, men vi var mest i Florida, ei stor og hektisk handlegate i sentrum. Tusen folk og tusen skinnjakkebutikker. Pluss Freddo, isbaren med verdens beste Dulce de leche (søramerikansk karamellsausish greie) con brownies-is<3

Buenos Aires er full av gatekunst på murvegger, masse fint og noe mindre fint. Men disse to deiligkåddane er jo fine da.

Vi tok innmari masse taxi og spiste masse på kafé (90% av alle mat vi spiste hadde et to centimeter tykt lag med smeltet ost på toppen – mm), danset litt med kule hip-hopboyz på LOST, kjørte til utesteder med fremmede advokater og hadde det veldig kjekt. For utfyllende stoff om blant annet disse hendelesene ville jeg tatt en tur til http://hellomrworld.blogspot.com/.

Her er vi på kirkegården i bydelen Recoletta, helt sykt masse store og utsmykkede gravkamre. Her ligger Argentinas fiff begravet, militærledere, politikere og samfunnstopper. Dette bildet er fra Eva Peron (også kjent som Evita)s grav. Litt kult og litt morbid å labbe blant tusenvis av døde mennesker. Dritta varmt var det også. For mer info, søk på «Buenos Aires» på wikipedia.no.

Her er girlsa på vei fra Evitamuseet, legg særlig merke til de skjønne boyza som vinker i bakgrunnen.

Dette bildet er fra La Bocca, cirka verdens kuleste sted. Hus, ikke bare i regnbuens farger, men i alskens knæsje og neonaktige farger, masse gatekunstnere, marked, matete, folk som danser tango i gatene, og sist, men ikke minst, fire heite mamitas fra Noruega.

Minafina<3

Vi dro også en natt til Uruguay og hovedstaden Montevideo. Man vet jo at en tur blir bra når man får reise med SILVIA ANA, Color Line har nemlig solgt den sørlandsminnebefengte båten til det argentinske rederiet Buquebus, og alt var bare fryd og gammen. I Montevideo solte vi oss på en molo og ble dritsolbrente og så et nestenran og spiste biff og drakk (litt for mye) rødvin og sov på verdens mest bråkete hostell. «Nå koser vi oss dere, hæ? Hæ?» Familieferie<3

Dette kakestykket, eller «lemon pie» som det sto i menyen kostet lættisbillige 10 kroner eller deromkring. 5000 ble mettet (ikke talt kvinner og barn) og enda var det 12 kurver igjen.

På tangoshow på Café Tortoni. «Unnskyld, vi vil gjerne ha den billigste vinen dere har…den til 35 kroner, ja…eller vent, vi slår til med den andre der. Den til 42 kroner, ja.» Ps. noe har skjedd med bildet her, Liv Marit er ikke så flat i ansiktet.

Vi hadde det altså helt upåklagelig fint og lærte oss litt spansk og hang med de fine jentene i den fine fredede leiligheten deres med masse hunder og tørkesnor og deilig frukt og omelett til frokost. Jeg savner varmen og billig mat og å bli applaudert av arbeidslag på gata og Freddois og endel annet, men ikke minst savner jeg MINA og MAJA, som jeg gleder meg masse til kommer til Oslo i mai. ILU, jenter, takk for en fin tur. Og takk til tidenes sovesofapartner og reisefølge, til trøst gjennom syv timer på Charles de Gaulle og turbulens over Atlanterhavet («å, takk og pris for de øyene der, da kan vi nødlande»); min kjære eneste Liv M. ILU alle sammen:):):)

Fem dager til den store verden:)

Nå er det altså bare 5 – fem – dager til Liv Marit og jeg setter oss på flyet til Buenos Aires og mamacita Maja. Jeg gleder meg vilt, men er selvfølgelig litt nervøs for at det er noe jeg har glemt å ordne. Meen, når billettene er bestilt, passet er i orden, reiseforsikringen er i boks, vaksiner er tatt, så skal nok det meste gå greit, for det går gjerne greit for snille jenter (særlig de som er overmåte forsiktige;)).

Torsdag til lørdag forrige uke var jeg på Nesodden og passet hund, hus og fetter. Det var utrolig deilig, gikk tur langs sjøen i sola og spilte på flygelet i stua og hadde besøk av Liv Marit og koste meg rett og slett glugg ihjel. På lørdag kveld hang Paul og jeg dessuten først med Emma og Jørn og spiste taco og etterpå hos Anders og Ruben og spiste sjokolade og chips, vi hadde i alle fall spist chips hvis ikke Anders hadde bestemt seg for å plutselig legge hele posens innhold på golvet. Det var i alle fall veldig koselig.

–
Jeg tenkte egentlig ikke at jeg var sånn jente som skrev sånn her på bloggen sin, men så fant jeg ut at det ikke var noe vits å lure seg selv, for så klart jeg er jeg en sånn jente: Han kjæresten min, han er den beste:)

GJETT HVOR JEG ER 4.-14.FEBRUAR?

Jeg skal gi deg et lite hint, det er her:

 

Og «her» begynner på B og slutter på uenos Aires og Liv Marit og jeg skal besøke Maja<3<3<3<3
Nå er det altså offisielt. Puh. Jeg gleder meg ganske så masse.

Bloggetibloggblogg

Nå er det gitt lenge siden forrige blogg, men det er bare fordi det har hendt så utrolig masse 2k. Har tilbrakt den siste uka i Hordaland, nærmere bestemt Voss kommune, enda nærmere bestemt på Ole Bull Akademiet (herlig orddelingsfeil i navnet), enda nærmere bestemt på rom 306 som jeg delte med den herlige Sigrun Ebbesvik. MML2 var altså på folkemusikkurs, og Torjesen, som elsket folkemusikkbiten i Ekko 1 nesten like mye som klassiskdelen, hadde det som plommen i egget. (Dette er faktisk ikke ironi.) Fem dager med kveding med halverotiske/halvfrekke tekster på dialekter man bare skjønner halvparten av, hardingfeleslåtter, masse dansing med musikklinjeelever med varierende kordinasjon og rytmesans, kjempegod mat og fantastisk selskap. Å reise på tur med MML2 er jo bare drømmen, og jeg er helt utrolig glad for at jeg valgte Staffeldts dette året.
Her kommer en liten reise i turen vår, en reise i bilder:)

Her har vi en del av den fine gjengen som jeg er så utrolig priviligert å få gå i klasse med. Rett etter dette bildet ble tatt labbet vi et stykke oppover dalen til Voss folkemuseum og Mølster gård. En del av oss forelsket oss helt i tanken på attenhundretallets gårdsliv og planlegger budeiesommer neste år…

…mens andre var mer opptatt av å forestille seg femtenhundretallets hygienefasiliteter..

Fint var det i alle fall:)

MML2 er langt i fra så slappe og musikklinjeaktige som man kanskje skulle tro for en musikklinjeklasse, selv om vi kranglet om hvilke kontinenter/øyer/land svetteflekkene våre etter dansetimene lignet på. Folkedansingen fikset vi lett, selv om vi i følge spillemennene lo altfor mye. Det er jo som kjent usunt.

Og hvem kan egentlig motstå jenter i bunadsko og joggebukse?<3

To dager på rad var dessuten en sprek gjeng fra klassen nede på den lokale fotballøkka for å sparke litt. Et muligens avrevet leddbånd er det vi kan skryte av på idrettsskadefronten uten at navn skal nevnes (Leif Magne Torstensen). Ellers hang vi litt i Voss sentrum, også kjent som Vangen, rånte i Siljes bil, koste oss på stasjonspuben, strikket masse og lo utrolig mye av «(What what) In the butt» og Donglebærsangen til Raske menn. Torsdag kveld var det kveldssete med både stevtevling, dans (les: synd, «det ekje dansen det æ noe galt med, det æ å han fører me sæ…») og huskonsert fra MML2 hvor vi sang gospel så hardingfelene ble sure og . Stevene vi lagde var jo tidenes, sjelden ledd mer. Selvfølgelig inneholdt turen også de to ingrediensene som er obligatoriske for en hver credotur med respekt for seg selv; sporadisk massasje og lovsangssekvens på kvelden.

Et par gullkorn må med;
«Du, jeg lurer på…om kua rauter i naturtonerekka?»
Inger Elisabeth Aniksdal i time om blåseinstrumenter i folkemusikken. Deiligkatta

Bård Olav kommer ut fra do.
Kristian: «Jaja, Bård, du har vært inne og kost deg?»
Bård: «Nei, jeg koser ikke med meg selv på rom med så liten plass..»

«Og pengen i pungen og pungen i skri………net…»
Norsk barneregle.

Merker dette blir VM i langt blogginnlegg, men det får så være, merker jeg kunne skrevet i tusen timer (et bibelsk symbolsk tall for veldig mange, hoho) om denne fine turen.
Tror rett og slett jeg sier; SigrunLeif MagneHenningØysteinRunarLars-IngarØysteinKristianGlennJohanneAne MarteInger ElisabethÅselillÅshildKristinaIreneLars ErikAndersAstridOle MathisKim AndreasEmmaCarinaKathrinSimoneMySiljeArnfinnBård Olav, tusen takk for en megafin tur (beklager så utrolig masse hvis det er noen jeg har glemt, arrester meg hvis det er tilfelle), jeg er så sykt glad i dere og for at vi går i klasse. Æ mehnår det, asså, særiøst, æ mehnår det!<3

(ps, for flere bilder, se Fjesbok)