I går var jeg på KRIK for aller første gang. Dessverre var ikke agendaen min først og fremst å trene, men å holde andakt. Det var som alltid veldig kjekt og litt skummelt. Jeg håper Gud fikk/får sagt noe.
Jeg elsker jula. Virkelig digger den. Så snart vi skriver første søndag i advendt hamstrer jeg pepperkaker og julebrus, hører på julemusikk og pynter på rommet mitt. Jeg elsker julefilmer, julekaker, presanger, pinnekjøtt og hele stemningen. Etter at jeg flyttet ut har jeg også begynt å elske å være med familien. For meg er jula en god mulighet til å koble av etter en slitsom høst og til å tilbringe masse tid med de vi er glad i. (Pluss hamstre inn litt gaver.)
Men for mange har jula også en ganske stor bakside. For de som er ensomme er jula visstnok den ensomste tida i året. Tohundretusen barn i Norge gruer seg til jul fordi de er redde for åssen foreldrene oppfører seg nok de drikker alkohol. Veldig mange foreldre har ikke råd til å gi ungene den jula de syns de fortjener.
Sånne ting som dette gjør at jeg nok må se litt utover mitt glansbilde av jula. Hva er det egentlig jeg feirer? Er det en mann i rød lue som kommer med colabilen? At askepott får prinsen i år også? Alle gavene under treet?
Det er ikke selvsagt at jeg bruker masse tid i jula til å tenke på Gud. Jeg er liksom litt for opptatt med å kose meg. Og jeg tror Gud syns det er helt konge at vi koser oss og feirer i jula. Ellers ville Han vel ikke funnet opp jula. Israelsfolket hadde en hel gjeng med høytider og fester: påske, pinse, høstfest, nyttårsfest, soningsdag, tempelinnvielsesfest osvosv. SE 5.MOS 16,13-14. Jeg tror vi trygt kan feire og kose oss i jula, og jeg tror ikke vi trenger å ha dårlig samvittighet for at vi har lyst til å kjøpe fine gaver til venner og familie. Men kanskje tar vi litt av? Kanskje drukner julebudskapet i all maten og gavene. Gavene varer ikke evig, Jesus sier at ikke skal samle skatter på jorden, fordi de forgjengelige, men konsentrere oss mest om skattene i himmelen, fordi de aldri forsvinner.
Muligens har dette noe å gjøre med at vi har hørt julebudskapet så himla mange ganger at det ikke helt går inn lenger. ”Det skjedde i de dager”…….. og så hører jeg det på julaften og vi leser det kanskje hjemme, men jeg tenker ikke så kjempemasse over det. Jeg skulle likt å se juleevangeliet på film i kirka, for bak det litt gammeldagse språket så inneholder egentlig juleevangeliet de fleste ingrediensene til en god actionfilm: en ung vakker kvinne med en vanskelig utfordring, Josef som beskyttende helt, masse hindringer, flukt fra en skummel skurk som ønsker å drepe jesusbarnet, engler og tjo og hei.
Juleevangeliet er jo faktisk uvurdelig, jeg mener, uten det som skjedde den første jula hadde det jo ikke vært noen kirke. Ingen Jesus – ingen kristne, ingen leirer, ingen bedehus, ingen salmer, ingen julemesser, ingen bibler. Jeg tror juleevangeliet kan lære meg noe om livet og særlig om hva slags fokus jeg bør ha i jula.
Det som først og fremst slår meg med juleevangeliet er hvor lite stæsj og pynt det er. Når du tenker på at det faktisk er Guds Sønn som ligger i den krybba skulle en tro at Gud ville ha diska opp med litt mer futt og fanfarer, i det minste gitt Jesus en ordentlig seng. Men derimot blir Jesus født i en sannsynligvis kald og mørk jordhytte eller trehytte som lukter av dyremøkk. Mora hans er ei ung jente på kanskje så lite som 15 år, hun er en ”hvem som helst”, i samfunnets øyne er hun ikke noe ekstraordinært. Josef er en helt vanlig mann. Gjeterne, som var de første som fikk se Jesus var langt nede på den sosiale rangstigen. Alt er helt average. For det ytre betyr ikke noe for Gud. I juleevangeliet viser Gud oss sterkere enn noen gang at de små menneskene, de ”ubetydelige” duger. Gud trenger ikke stæsj, Han kan ta helt vanlige liv å gjøre dem til noe stort. Det ser vi av hele Jesus sitt liv og hvem han henger med, det står i Bibelen: Fariseerne og deres skriftlærde murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» Jesus har store planer med vanlige folk som deg og meg, og derfor tror jeg vi kan tenke litt stort i jula. Vi kan tørre å tenke litt utradisjonelt, for eksempel fri oss å måtte gi steindyre gaver. Kanskje kan vi kjøpe en litt billigere gave og gi resten av pengene til noen som trenger dem? Kanskje kan vi ta med mormor på kino i julegave i stedet for å gi henne det tiende paret med grytekluter? Kanskje kan vi gi litt av vår tid eller penger til dem vi ikke kjenner, men som vi vet trenger det. Tenk en ekstra gang om det er noen som trenger deg litt ekstra i jula.
Jeg håper alle får ei strålende jul, at dere får kost dere med familien og koblet av og spist god julemat og får fine presanger som dere trenger og blir glad for. Og så håper jeg dere kan se at det Gud gjør i jula er helt sykt kult. Gud kommer som en liten baby som senere skal dø for deg. Fordi Han elsker deg så usannsynlig og beskrivelig høyt at Han ikke holder ut tanken på å være uten deg. Under all kosen og julemaset handler det rett og slett om at vi kan få komme helt tomhendte til Jesus, til kongen i krybben, akkurat som gjeterne. Du trenger ikke komme med noe annet enn deg selv, og alt forventningspress, alle tanker om at du ikke er god nok eller flink nok eller pen nok, de kan du få lov til å legge igjen utenfor stallen. Helt i begynnelsen av Johannesevangeliet står det, Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
blog:igjen 