Category Archives: Samfunn og sånn

Star Wars og Snåsamannen

Jeg har en tilståelse å komme med. En jeg ikke er helt sikker på om jeg er så fryktelig stolt av. Etter mangeårige motstand har jeg blitt en liten smule bergtatt…

star-wars-picture

På ungdomsskolen/videregående forsøkte Jørn gjentatte ganger å få meg til å se en Star Wars film, men jeg nektet ganske plent. Følgelig inngikk vi en avtale: jeg skulle se Star Wars hvis han så alle Harry Potter-filmene, en avtale som, fram til nå, har vært ganske neglisjert fra min side.

Men plutselig, for noen uker siden viste Nrk3 Star Wars 1. På forslag fra min bedre halvdel og i mangel av noe bedre å finne på så vi filmen. Om ikke annet er det kjekt å se på Hayden Christensen, Ewan McGregor og Samuel L.Jackson. Men, hold deg fast, jeg likte den faktisk. Og vips, i løpet av fire uker har jeg sett alle seks filmene.

Ellers har det i det siste vært ganske mye blest rundt noe som enkelte også vil karakterisere som science fiction – nemlig helbredelse. Bjarne Håkon Hansen mener at sønnen hans har blitt helbredet av kolikk. Petter Northug har også benyttet seg av Snåsamannens evner. Dette har vakt sterke reaksjoner hos enkelte, blant annet professor Kristian Gundersen. Jeg kan alt for lite om både naturvitenskap og biologi. Jeg tror (eller sagt med Gundersens ord, jeg «overtror») at folk kan helbredes. Det kan godt være professoren har mange gode grunner til å tro at helbredelse ikke er mulig. Men jeg lurer litt på hvem han ønsker å nå med denne snerte arrogansen .

Gundersen kritiserer Ap-topper for å gå ut med sine støtteerklæringer til Snåsamannen (og dermed også fenomenet helbredelse?), han mener det får dem til å framstå som motstandere av vitenskapen.

– Det er i strid med den rasjonelle «bygge landet-ideen» som Arbeiderpartiet har hatt igjennom mange år. Dette er et slags brudd med det, som jeg synes vi kunne ha vært spart for, forteller Gundersen. (http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/article2537711.ece)

Er det slik at Gundersen tror at Bjarne Håkon Hansen og Helga Pedersen ønsker å rive ned det Arbeiderpartiet har «bygd» opp de siste seksti årene? At de vil oppfordre folk til å slutte å gå til legen, slutte å ta medisiner, takke nei til operasjoner og behandligner av leger?

En annen som har engasjert seg er Fredrik Mellem, mangeårig tillitsvalgt i Arbeiderpartiet. Han vil ikke at statsråder skal henvise folk til «mumbo-jumbomedisin».

Nei, Gud forby at folk skulle bli friske. Det ville vært ille. Noe annet jeg syns er ille er å framstille livsverket til en 82 år gammel mann som har brukt de femti siste årene på å hjelpe folk gratis som overtro og mumbo-jumbo...

4 kommentarer

Filed under Samfunn og sånn

«deltid – være ansatt, arbeide på deltid» (www.ordnett.no)

I går og i dag har jeg vært på jobb på sykehjemmet. Det hender noen spør hvordan jeg klarer å jobbe i pleie med alt det som følger med og om ikke det er ekkelt. For å si det sånn, ingen mennesker digger vel kroppsvæsker, men det overskygges av den ganske utrolige muligheten det er å kunne være med å gjøre noens alderdom litt bedre og litt mer verdig.

Dette er mennesker med fire ganger så mange år på baken som meg (og likevel sannsynligvis færre kilo), og ditto mer livserfaring. De fleste av dem er ikke sneversynte, bare litt mer gammeldagse enn meg. De har en livsførsel som er radikalt annerledes og mye mer regelmessig enn min og har vokst opp i et Norge som de i dag nesten ikke kjenner igjen. Menn og kvinner som virkelig har bygd landet og som har klart seg gjennom både verdenskrig, drøssevis av unger, doble skift, tap av foreldre og ektefelle. Og så plutselig kan de ikke ta vare på seg selv lenger. De klarer ikke lage mat eller dusje selv. Noen begynner å tuste. Noen husker ikke hva barna deres heter. Det må føles utrolig rart og ganske nedverdigende.

Jobben min er å henge med disse (stort sett) utrolig fine menneskene. Å høre på alt det rare de har å si. Klappe dem litt på armen når de griner uten å helt vite hvorfor. Derfor er det så ekstra fint når de er glade. Når de takker så hjerteligst for maten eller er med og baker julekaker eller spør om studiene dine eller lyser opp når du gir dem en kakemann eller på deilig brei dialekt sier at de aldri har truffet så mange snille folk på ett sted. For sånne øyeblikk kan jeg tåle både stress, for lav bemanning, et par slåsskamper, tunge løft og ymse kroppsvæsker.

Hvis du har noen gamle slektninger – dra og besøk dem. Særlig nå i jula 🙂

2 kommentarer

Filed under Fine folk og sånn, Samfunn og sånn

«Vold i nære relasjoner – hvor går grensen?»

På vei over Universitetsplassen hjem fra jobb fikk jeg utdelt en brosjyre med denne tittelen. I følge Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har én av fire norske kvinner opplevd vold fra nåværende eller tidligere samlivspartner. Jeg blir skremt av at tallet er så høyt. Det forteller at det til og med i Norge langt i fra er en selvfølge at kjæresten din ikke slår deg. Det er ikke noen selvfølge at du ikke tvinges til sex, eller at du får treffe vennene dine når du vil eller i det hele tatt forlate huset. Men at det ikke er noen selvfølge betyr ikke at det er greit, det er omtrent så langt fra greit som det kan få blitt. Bedre blir det ikke at mennesker med politiske verv kommer med (unnskyld uttrykket) idiotiske uttalelser som «Jeg tror det at hvis vi skal få redusert kvinnevolden, så bør ikke kvinnene være så kvikke til å legge bena i kors når mannen kommer hjem fra jobb. Jeg tror det vil redusere prostitusjon også» (http://arkiv.nettavisen.no/Nyhet/94463/-+Gi+mannen+sex+oftere.html)

Vi kan ikke sitte og se på at kvinner blir utsatt for vold bak «lukkede» dører fordi vi er så fryktelig redde for å tråkke hverandre på tærne eller bryte inn i privatlivets «fred». Vi må tørre å si i fra, riktignok risikerer vi å drite oss ut, ta feil, men tenk hvis vi ikke bryter inn? Å snu seg vekk og late som ingenting er ukristelig, Gud har gitt oss i oppdrag å ta vare på hverandre, og særlig de svake: «Alltid har jeg holdt fram for dere at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’» (Apostlenes gjerninger 20,35). I n g e n jenter fortjener å bli utsatt for vold.

Sjekk ut JURKs nettside, http://www.jurk.no/no/front/ for mer info.

Klem fra Kristin, forskjellsfeminist 🙂


«Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.»
Ordspråkene 31,29.

1 kommentar

Filed under Gud og Jesus og og kristendom og sånn, Samfunn og sånn

Farligere å være skilsmissebarn

I dag står det en artikkel på Vårt Lands nettsider om forholdet mellom samlivsformer og barns karakterer,

http://www.vl.no/samfunn/article3473929.ece .

Det viser seg i følge forskning at barn som har foreldre som lever i ekteskap får bedre karakterer enn de som har foreldre som lever i samboerskap. Nederst på skalaen ligger de ungdommene som bare bor sammen med én av foreldrene. Jeg sier absolutt hurraheioghopp til ekteskapet, og mener at det er den ideelle grunnmuren å bygge en familie på, men blir likevel litt provosert over sånne artikler, særlig siden jeg selv er skillsmissebarn. Selvfølgelig er det ikke ideelt å være skilsmissebarn, og klart bør barn som rammes av samlivsbrudd få hjelp og ekstra støtte. Men jeg er alikevel lei av å føle meg satt i bås som ressurssvak og en som det er aller størst sjanse for at det kommer til å gå rett vest med bare fordi foreldrene mine desverre ikke bor sammen. Denne artikkelen er langt fra unik, det finnes mange artikler med lignenede overskrifter; «Farligere å være skilsmissebarn» (Aftenposten), «Skilsmissebarn har flere psykiske plager» (BT), «Barn av skilte foreldre har opptil dobbelt så stor risiko for å teste narkotika, gjøre det dårlig på skolen eller utvikle atferdsproblemer som andre barn.» (Dagbladet). Klart dette er en realitet vi ikke bør lukke øynene for, men gi oss litt kredit, vi klarer oss som regel ganske greit, vi også.

Kos og klem og ha en fin dag fra et skillsmissebarn:-)

3 kommentarer

Filed under Samfunn og sånn

Hurra for kvinnedagen!

Harald kommer til å hate meg for denne posten her, og Paul kommer garantert til å trekke på smilebåndet og himle med øynene. Men jeg er altså, etter litt tankevirksomhet, ganske for kvinnedagen, og er nok litt mer feminist enn jeg har likt å tro. Med feminist mener jeg ikke mannehater, og jeg mener ikke at alle jenter må jobbe fulltid i topplederstillinger og aldri vaske klær eller lage middag. Men så er vel heller ikke det feminisme. (Hvorfor føler jeg allerede at dette er en skolestil med tittelen «skriv et essay angående kvinnedagen»?) Feminisme er, i følge min elskede caplex.no, «(av lat. femina, kvinne), del av det teoretiske grunnlaget for kvinnebevegelsen; oppfatning el. bevegelse som hevder og aktivt arbeider for kvinnens likestilling med mannen. F.s røtter går tilbake til den fr. revolusjon. → nyfeminisme.» Og det høres jo ganske bra ut, syns jeg. Og kvinnedagen er faktisk en gylden mulighet til å sette litt fokus på kvinnens stilling. For når 70 prosent av verdens aller fattigste er kvinner, to tredeler av verdens analfabeter er kvinner og 80 prosent av verdens flyktninger er kvinner og barn, da er det ganske vanskelig å late som om likestilling ikke er en viktig kamp. Og kanskje er det til og med grunn til å ta et tak her hjemme også. Hvertfall når statistikk kan tyde på at så mange som flere titusener norske kvinner har blitt utsatt for fysisk vold eller trusler mens de var gravide (kilde, Vårt Land<3). Bare i Oslo ble det i 2007 anmeldt 148 voldtekter, dette er en økning på nesten 20 prosent fra året før. I tillegg kommer mest sannsynlig store mørketall. Vi fortjener fella meg mer respekt enn som så. Så selv om jeg i Norge skal være grisefornøyd med hvor likestilt jeg er gutter i forhold til drøssevis av andre jenter verden over, syns jeg fremdeles ikke vi kan si at respekt for kvinner er en selvfølge i Norge. Så derfor trenger vi kanskje kvinnedagen. Sånn at vi kan sette fokus og både kvinner og menn kan ta avstand fra undertrykkelse av jenter og kvinner, både i Norge og utlandet. Og sånn at vi kan brenne litt bh-er:)

Nå ble det plutselig to sånne litt halvkvasipolitiskengasjerte innlegg på rappen her, skulle nesten tro jeg begynte å bli seriøs. (Les resten av bloggen så skjønner du at det ikke er tilfelle.) God natt, og gratulerer med kvinnedagen, gutter og jenter:) Hilsen fra den kristne småfeministiske, halvsosialistiske (?), wannabeidealistiske, kvasiradikale håpefulle.

(ps. Det er ukristelig med kvinneundertrykkelse, tenk. Gud skapte kvinnen av ribbeinet til mannen så hun kunne være hans like. Tenk, ædabæda.)

feminisme.jpg

 

2 kommentarer

Filed under Samfunn og sånn

To-do-list.

Dette er planen etter dagens etikktime:

1. Sette meg inn i Midtøstenkonflikten.
2. Lese partiprogrammer.
3. Finne ut hva som virkelig er fair trade og hva som bare er tull.

3 kommentarer

Filed under Samfunn og sånn

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Akersbakken 37.

721f64a13d891020.gif

Jeg ler egentlig ganske mye av guttene i Akersbakken 37, særlig når jeg er der litt seint om kvelden, og det hender av en eller annen grunn rett som det er. Mest ler jeg nok av Erlend, med Jørgen på en sterk andre plass. Paul ler jeg egentlig ikke så masse av (selv om han egentlig er godt over ok + morsom) 🙂

Før jeg var i Akersbakken 37 var jeg i Gjøvikveien på Sagene, på besøk hos Stine sammen med Hanne, Anja og Ingvild. Det var gildt, og tidenes husmor hadde som vanlig lagt seg i selen for å organisere en kveld der alle ble mette og gode.


Mulig det er den nært forestående kvinnedagen som får det til å rasle i rødstrømpene jeg egentlig ikke trodde jeg hadde lenger; men jeg begynner å bli litt dritta lei av å være skeptisk til alle personer av hankjønn som tilfeldigvis beveger seg ute samtidig som meg etter klokken 23.00. Vær beredt; jeg har nøkkelspisser i hendene og sikter etter øynene og sparker etter skrittet.

Bortsett fra det, riktig god natt:)

Legg igjen en kommentar

Filed under Fine folk og sånn, Samfunn og sånn