Summer in the little city

Sommeren i sørlandsbyen er faktisk allerede på hell. Med noe uforurettet sak hva vær angår. Med andre ord har det stort sett regnet/vært tettskydekke/lett skydekke med tilhørende stiv kuling/tordenvær (stryk det som ikke passer). Heldigvis setter ikke det halvkjipe været stopper for å pleie omgang med diverse fine folk fra Voie og omegn. Jeg har – som vanlig – jobbet på gamleheimen, og – som vanlig – kost meg der. Helgene har stort sett blitt tilbrakt på et utvalg av Sør-Norges ymse kollektivtilbud, på tur til Risøya, Hamar, Vinje og Stavanger. Til helgen er det duket for nest siste etappe av årets reisefestival, da setter jeg nemlig kurs mot Paris, Frankrike, sammen med Kathrine, Jørgen og Paul. Det er korrekt – Kristin Torjesen skal på sitt livs første parferie. Man kan likegodt kalle en spade for en spade. Sammen med disse tre flotte folka skal jeg altså tilbringe fem dager med å nippe kaffe på fortauskaféer, skue ut fra Eiffeltårnet, late som om jeg forstår fransk og spise masse god mat. Det blir rett og slett innmari kjekt.

Forrige helg – i anledning Hannes utdrikningslag – gikk turen til Stavanger. Siden bilder sier mer enn tusen ord, skal de få tale (mesteparten av) sin egen sak.

Den vordende brud må tjene til livets opphold ved å tegne portretter.

Special offer. Profesjonell aerobicinstruktør. Bare i dag!

Flink forlover.

Marianne finer seg.

Brudeparet fremfører en selvlaget dans.

En polstret Hanne med stinkbombe i lomma, på vei til butikken.

Marianne deiger seg.

Bree Hogdes bortkomne søster disket opp med et herremåltid av en annen verden…

…nemlig denne fantastiske lammesteken.

Og alle var (forhåpentligvis enige) om at det hadde vært en fin dag.

Reklame

Liv Marits jomfrutur (i marka, altså)

Forrige lørdag var Liv Marit og jeg på tur i Nordmarka. Det var relativt kjekt. Bare se her.

Liv Marit ved demning.

Sur Liv Marit ved demning.

På mystisk vis klarte vi på et tidspunkt å rote oss bort fra DNT sine briljante løypemerker. Vi lurte litt på om vi rett og slett må ro oss over tjernet. Med båten som lå på andre siden.

Vel fremme på Ullevålsseter venter, som seg hør og bør, en solid niste.

Uværsskyene i bakgrunnen fikk vi merke godt på tilbakeveien…

…noe dette bildet kanskje kan illustrere.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Om å være takknemlig.

Jeg syns han her er ganske fin,

dvs. bedårende, betagende, deilig, elegant, estetisk, fiks, fortryllende, henrivende, inntagende, lekker, nett, nydelig, pen, poetisk, proper, pyntelig, skjønn, smukk, snerten, søt, underbar, vakker, ven, vidunderlig og yndig,

og er derfor ganske glad,

dvs, begeistret, blid, fornøyd, frydefull, gledesstrålende, henrykt, i godlag/godlyne, i godt humør, lett om hjertet, lett til sinns, lykkelig, lykksalig, lystig, munter, oppstemt, positiv, salig, sjeleglad, smilende, sorgfri, sorgløs, tilfreds og ubekymret,

for at han er kjæresten min.

Hilsen Kristin og synonym.no

Kjære medborgere i Oslo, skal vi bli enige om en ting?

*Ring, ring*
– Hallo? Hei, du. Du skal fortelle meg noe, sier du? Noe privat, kanskje litt intimt og muligens også litt flaut? Du, jeg sitter på trikken/banen/bussen, jeg, kan jeg ringe deg straks jeg kommer hjem? Fint det, ha det så lenge. Hei.

Blåmandag

Fastelavn kommer av det middelnedertyske ordet vastel-avent, og ble tidligere brukt om aftenen før fasten. Fasten ble innledet askeonsdag som er onsdagen syv uker før påskedag.

Senere ble søndagen fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen blåmandag eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag inkludert i fastelavn.

Enda senere ble fastelavn en hel uke lang.

Fastelavnssøndag faller på søndag 22. februar i 2009, og på søndag 14. februar i 2010.

Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig tilknyttet den. Den minner folk antitetisk om den kommende fastetid

Kilde: Wikipedia.no

Ingen hadde husket å fortelle Thomas at han var den eneste gutten som skulle være med å trille boller. Men han hang ikke med nebbet av den grunn.

Kathrine.

Hanne.

Før.

Litt bolledeig i kaffekoppen er ikke nok til å luven fra Hanne.

Etter.

Paul var flink til å spille på G2. Som belønning fikk han en bolle med krem.

Jeg satser på at det var noe annet enn bollene som ikke falt i smak hos Sindre.

–

Og, forresten:

Begunn gjerne svaret.

En bydesetning

Kan noen se å få slått av den snøen?!

Jenter og sånn

Dette er ikke gjennomtenkt eller gjennomfilosofert og sikkert ikke så veldig saklig, men når dagen drar seg mot slutten på lesesalen og både konsentasjonen og seriøsiteten begynner å avta, da klarer jeg ikke å dy meg:

Aristoteles vs...

«Det kvinnelige har riktignok evnen [til overveielse], men den er uten autoritet (…) besindighet ikke er det samme når en kvinne har den og når en mann har den, og heller ikke mot og rettferdighet, slik Sokrates,mente. Nei, den ene formen er styrende, den andre er tjenende.»

«For å underbygge fornuften og hensiktsmessigheten i datidens kjønnsdelte samfunn viste han [Aristoteles] blant annet til en biologisk teori som går ut på at kvinnen i visse henseender er en umoden eller uutviklet mann. Hun synes å ha stoppet på et utviklingstrinn som ligger noe under mannens nivå. Det mannlige oppfattes slik som en mangelfri norm, som det kvinnelige avviker fra.» (Else Wiestad, lærebok i ex.phil ved UiO)

…Bibelen

«Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.» 19 Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. 20 Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like. 21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 22 Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.» (Første Mosebok 2,18-21)

…jeg bare nevner det…

Tante Kristin!

I dag morges kom hun til verden,

min aller første niese ❤

52 cm lang og 4150 gram tung. Og i følge den nybakte pappa, min bror, Lars Erik, med masse mørkt hår. Tenk så vanvittig kult, for ett døgn siden var hun ikke her, og nå lever hun helt av seg. Ganske heftig.

Tante Kristin (og onkel Paul :)) gleder seg til å besøke den lille familien i Stavanger.

Lite hjertesukk.

Babyen min ble stjålet fra meg på toget i kveld. Hvordan skal den klare seg i den store verden uten meg, den som bare er halvannet år gammel?

Men, som morfar pleide å si: Det æ bare ting!

Matteus 6, 19 Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger og hvor tyver bryter inn og stjeler.

Om å være barnslig

Innimellom blir vi (heldigvis, vil noen si) alle som barn igjen. Med meg skjer det blant annet på dager som dette, grunnet noe så enkelt som en forundringspose. Nærmere bestemt (og sjansen er stor for at min glede henger sammen med det følgende) en gratis forundringspose jeg fikk på Blindern. I min barnslige og naive glede bryr jeg med lite om at den eneste grunnen til at jeg får denne posen er at smarte reklamefolk vil overtale meg til å kjøpe bestemte produkter, som kanskje til og med er dårlige og/eller unødvendige i og med at de kan deles ut gratis. Forundringsposer minner meg om fiskedam i barnebursdag. Spenningen med å åpne en pose med mange små ting som enda ikke aner hva er. Det må legges til at en god forundringspose må inneholde en eller annen form for godteri, jeg gjentar: den må inneholde godteri. Hvis ikke er det bare å la være. Det mente jeg da jeg var fem år og det mener jeg nå.

Godposen inneholdt…

-Diverse Asan-produkter. Kjekt å ha fordi velvære visstnok starter nedenfra.

Bind er dyrt.

Lunsj og «tannpuss» etterpå.

Sjokolade. Konklusjon: Bra forundringspose.