Avslørt, men ikke avvist.

Når det først skulle skje at jeg (igjen) prøver å gjenopplive denne bloggen, så kan det i det minste være et durabelig innlegg.

Jeg er jo både kristen og kommer fra Sørlandet. Både kristne og sørlendinger er – dessverre – ofte opptatt av å holde maska. Vi kan rett og slett til tider være utrolig opphengt i å opprettholde en pen fasade. Så vi smiler og sier «ja, kjempe» når folk spør om vi har det bra, og vi jobber knallhardt for å sørge for å skjule feilene våre.

Det må jo ha noe å gjøre med at vi er redde. Redde for å ikke være normale. For å bli avvist, for ingen kan vel ville ha noe med meg å gjøre hvis de visste hva jeg egentlig tenkte. Hvordan jeg egentlig har det. Hvem jeg egentlig er.

Med – her kommer de gode nyhetene: Fordi Jesus ble dømt etter mitt rulleblad, kan jeg dømmes etter Hans. Og det har seg nemlig sånn at Jesus sitt rulleblad er så rent som det kan få blitt. Flaks for meg, med andre ord. Dermed kan Kristin stå rak i ryggen, fordi jeg er avslørt, men ikke avvist. Og når jeg holder meg nær til Jesus merker jeg at fasaden begynner å slå sprekker. Når jeg ikke holder meg nær til Jesus, da er jeg mer egoistisk og mer negativ. Da bryr jeg meg mer om at jeg skal ha det bra enn at kjæresten min skal være lykkelig. Da kan jeg finne på å bli sjalu når det skjer bra ting med folk jeg er glad i. I stedet for å glede meg med dem.

Som du forhåpentligvis forstår, prøver jeg å rive ned fasaden. Det kommer sikkert til å ta lang tid, men nå er jeg i gang. Hvis du har lyst å være med, har jeg følgende utfordring:

Neste gang vi treffes, ikke smil hvis du egentlig føler for å grine. Si at du har det skikkelig dritt når jeg spør deg hvordan du har det (jeg skal prøve å ikke stille det utrolig førende spørsmålet «har du det bra?») – hvis det er sånn det er. Jeg kan ikke love at jeg kommer til å takle det perfekt. Jeg kan ikke love at jeg kan gjøre alt bra. Jeg lover deg derimot en klem. Og jeg lover at i lengden kommer det til å hjelpe oss begge at vi slutter å bygge fasade. Det kommer til å gjøre oss mer ekte, slik vi er ment å være. Mer lik Jesus. Sånne mennesker er det beste som fins.

Og så lover jeg at jeg skal fortsette å prøve å holde meg nær Jesus, sånn at jeg kan møte deg sånn som Han møter deg. Elsket for den du er. Avslørt, men ikke avvist.

Summer in the little city

Sommeren i sørlandsbyen er faktisk allerede på hell. Med noe uforurettet sak hva vær angår. Med andre ord har det stort sett regnet/vært tettskydekke/lett skydekke med tilhørende stiv kuling/tordenvær (stryk det som ikke passer). Heldigvis setter ikke det halvkjipe været stopper for å pleie omgang med diverse fine folk fra Voie og omegn. Jeg har – som vanlig – jobbet på gamleheimen, og – som vanlig – kost meg der. Helgene har stort sett blitt tilbrakt på et utvalg av Sør-Norges ymse kollektivtilbud, på tur til Risøya, Hamar, Vinje og Stavanger. Til helgen er det duket for nest siste etappe av årets reisefestival, da setter jeg nemlig kurs mot Paris, Frankrike, sammen med Kathrine, Jørgen og Paul. Det er korrekt – Kristin Torjesen skal på sitt livs første parferie. Man kan likegodt kalle en spade for en spade. Sammen med disse tre flotte folka skal jeg altså tilbringe fem dager med å nippe kaffe på fortauskaféer, skue ut fra Eiffeltårnet, late som om jeg forstår fransk og spise masse god mat. Det blir rett og slett innmari kjekt.

Forrige helg – i anledning Hannes utdrikningslag – gikk turen til Stavanger. Siden bilder sier mer enn tusen ord, skal de få tale (mesteparten av) sin egen sak.

Den vordende brud må tjene til livets opphold ved å tegne portretter.

Special offer. Profesjonell aerobicinstruktør. Bare i dag!

Flink forlover.

Marianne finer seg.

Brudeparet fremfører en selvlaget dans.

En polstret Hanne med stinkbombe i lomma, på vei til butikken.

Marianne deiger seg.

Bree Hogdes bortkomne søster disket opp med et herremåltid av en annen verden…

…nemlig denne fantastiske lammesteken.

Og alle var (forhåpentligvis enige) om at det hadde vært en fin dag.

Liv Marits jomfrutur (i marka, altså)

Forrige lørdag var Liv Marit og jeg på tur i Nordmarka. Det var relativt kjekt. Bare se her.

Liv Marit ved demning.

Sur Liv Marit ved demning.

På mystisk vis klarte vi på et tidspunkt å rote oss bort fra DNT sine briljante løypemerker. Vi lurte litt på om vi rett og slett må ro oss over tjernet. Med båten som lå på andre siden.

Vel fremme på Ullevålsseter venter, som seg hør og bør, en solid niste.

Uværsskyene i bakgrunnen fikk vi merke godt på tilbakeveien…

…noe dette bildet kanskje kan illustrere.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Om å være takknemlig.

Jeg syns han her er ganske fin,

dvs. bedårende, betagende, deilig, elegant, estetisk, fiks, fortryllende, henrivende, inntagende, lekker, nett, nydelig, pen, poetisk, proper, pyntelig, skjønn, smukk, snerten, søt, underbar, vakker, ven, vidunderlig og yndig,

og er derfor ganske glad,

dvs, begeistret, blid, fornøyd, frydefull, gledesstrålende, henrykt, i godlag/godlyne, i godt humør, lett om hjertet, lett til sinns, lykkelig, lykksalig, lystig, munter, oppstemt, positiv, salig, sjeleglad, smilende, sorgfri, sorgløs, tilfreds og ubekymret,

for at han er kjæresten min.

Hilsen Kristin og synonym.no

På direkte oppfordring fra frøken Aurdal

Liv Marit har gitt meg streng beskjed om at jeg må oppdatere bloggen. Det er jeg helt enig i. For å komme ajour (a jour?) føler jeg for å oppsummere litt angående hva som har skjedd siden sist. I og med at «sist» er drøyt fire måneder siden, velger jeg en stikkordsbasertorientert variant. Den er dessuten ikke kronologisk ordnet.

– Min fantastiske niese, Julie, har blitt fire måneder og tre dager gammel, og dessuten døpt.
– Jeg har rundet mitt 22. og begynt på mitt 23.år.
– Gospelgruppa Safari har gitt ut sin første plate, «Thank You», denne kan forøvrig kjøpes på iTunes 🙂
– Paul og jeg har rundet halvannet år som kjærester.
– Lillebror Håkon har blitt ferdig med ungdomsskolen.
– 4.juni var jeg (forhåpentligvis) ferdig med mitt første universitetsår.
– Jeg har gjort noe mitt nittenårige selv aldri trodde jeg skulle gjøre – bestilt partur til Paris.
– Jeg har flyttet 1685 meter, nærmere bestemt fra Munchs gate 9 på St.Olavs plass til Sørkedalsveien 3C på Majorstua.
– Kari og jeg har begynt (og sluttet igjen?) å jogge rundt Sognsvann.

–
På T-banen i dag formulerte jeg en slags hverdagsbønn som jeg fikk litt lyst til å dele:

Kjære Gud,
jeg ber om at jeg i dag må
lytte mer enn jeg prater,
gi mer enn jeg tar,
handle mer enn jeg tenker,
og elske der jeg selv gjerne ville dømt.

Kjære medborgere i Oslo, skal vi bli enige om en ting?

*Ring, ring*
– Hallo? Hei, du. Du skal fortelle meg noe, sier du? Noe privat, kanskje litt intimt og muligens også litt flaut? Du, jeg sitter på trikken/banen/bussen, jeg, kan jeg ringe deg straks jeg kommer hjem? Fint det, ha det så lenge. Hei.

Blåmandag

Fastelavn kommer av det middelnedertyske ordet vastel-avent, og ble tidligere brukt om aftenen før fasten. Fasten ble innledet askeonsdag som er onsdagen syv uker før påskedag.

Senere ble søndagen fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen blåmandag eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag inkludert i fastelavn.

Enda senere ble fastelavn en hel uke lang.

Fastelavnssøndag faller på søndag 22. februar i 2009, og på søndag 14. februar i 2010.

Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig tilknyttet den. Den minner folk antitetisk om den kommende fastetid

Kilde: Wikipedia.no

Ingen hadde husket å fortelle Thomas at han var den eneste gutten som skulle være med å trille boller. Men han hang ikke med nebbet av den grunn.

Kathrine.

Hanne.

Før.

Litt bolledeig i kaffekoppen er ikke nok til å luven fra Hanne.

Etter.

Paul var flink til å spille på G2. Som belønning fikk han en bolle med krem.

Jeg satser på at det var noe annet enn bollene som ikke falt i smak hos Sindre.

–

Og, forresten:

Begunn gjerne svaret.

En bydesetning

Kan noen se å få slått av den snøen?!

Jenter og sånn

Dette er ikke gjennomtenkt eller gjennomfilosofert og sikkert ikke så veldig saklig, men når dagen drar seg mot slutten på lesesalen og både konsentasjonen og seriøsiteten begynner å avta, da klarer jeg ikke å dy meg:

Aristoteles vs...

«Det kvinnelige har riktignok evnen [til overveielse], men den er uten autoritet (…) besindighet ikke er det samme når en kvinne har den og når en mann har den, og heller ikke mot og rettferdighet, slik Sokrates,mente. Nei, den ene formen er styrende, den andre er tjenende.»

«For å underbygge fornuften og hensiktsmessigheten i datidens kjønnsdelte samfunn viste han [Aristoteles] blant annet til en biologisk teori som går ut på at kvinnen i visse henseender er en umoden eller uutviklet mann. Hun synes å ha stoppet på et utviklingstrinn som ligger noe under mannens nivå. Det mannlige oppfattes slik som en mangelfri norm, som det kvinnelige avviker fra.» (Else Wiestad, lærebok i ex.phil ved UiO)

…Bibelen

«Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.» 19 Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. 20 Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like. 21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 22 Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.» (Første Mosebok 2,18-21)

…jeg bare nevner det…

Tante Kristin!

I dag morges kom hun til verden,

min aller første niese ❤

52 cm lang og 4150 gram tung. Og i følge den nybakte pappa, min bror, Lars Erik, med masse mørkt hår. Tenk så vanvittig kult, for ett døgn siden var hun ikke her, og nå lever hun helt av seg. Ganske heftig.

Tante Kristin (og onkel Paul :)) gleder seg til å besøke den lille familien i Stavanger.